Tvangsarbeid i verdikjeden for solenergi

Verdikjeden for solenergi, fra gruvedrift av råvarer til produksjon av ferdige PV moduler er per i dag sterkt konsentrert i Kina. En betydelig andel av dagens silisiumproduksjon er lokalisert i Xinjiang provinsen, hvor den lokale befolkningen av Uigurer har blitt utsatt for vilkårlig internering og tvangsarbeid av kinesiske myndigheter.

Tvangsarbeid langs leverandørkjeden i solenergibransjen er en svært alvorlig bekymring for vår industri og alle andre europeiske sektorer som handler med Kina. Dette inkluderer mange bransjer som f.eks. tekstiler og elektronikk (og råvarer til disse), men solenergibransjen føler et særlig ansvar, mye på grunn av at leverandørkjedene i bransjen er høyt eksponert.

Kinas andel i alle produksjonsstadiene av solcellepaneler (som polysilisium, ingots, wafere, celler og moduler) er over 80 prosent, viser en rapport over solkraftens verdikjeder utgitt av IEA. Dette betyr likevel ikke at alle komponenter produsert i Kina er produsert ved tvangsarbeid. I 2021 sto Xinjiang provinsen for rundt 40 % av verdens produksjon av polysilisium, mens det i dag har gått ned til rundt 30 % i følge Laura Murphy, forfatter av rapporten «In Broad Daylight».

Dette er ikke en utfordring som enkeltselskaper kan møte alene, og vi jobber derfor kontinuerlig med å utvikle retningslinjer for å hindre at den norske solbransjen bidrar til økonomien knyttet til tvangsarbeid i Xinjiang i Kina.

Hvordan jobber Solenergiklyngen med dette?

Solenergiklyngen har en egen dedikert faggruppe for ansvarlige leverandørkjeder som jobber med å få på plass en bransjeveileder for hvordan vi bedre kan jobbe med dette, hvilke krav som kan stilles til leverandører og forsøke å få på plass en tredjepartsverifisering som ikke finnes i dag. Dette arbeidet gjøres i tett dialog med Etisk Handel Norge og andre relevante aktører.

På Europeisk nivå skal Solar Power Europe som Solenergiklyngen er medlem av, lansere en code of conduct i løpet av 2023. Denne blir også viktig for den norske bransjen.  Det jobbes i tillegg med å få på plass et program for felleseuropeisk revisjon av de største kinesiske leverandørene, dette vil forhåpentligvis komme på plass mot slutten av 2024 og dermed betydelig bedre tilgangen på informasjon og tredjepartsverifisering av leverandørkjedene og produktene som importeres til det europeiske markedet.

Dialog med store aktører

Solenergiklyngen er i dialog med flere store offentlige aktører som skal kjøpe solenergianlegg, knyttet til hvilke krav som kan stilles, og hva som burde vektlegges og vi håper flere som har spørsmål knyttet til sosial bærekraft i solbransjen tar kontakt med oss.

Det er viktig å bruke innkjøpsmakten når man anskaffer et solenergianlegg. Vi oppfordrer aktører til å sette krav til mer enn bare pris og etterspørre informasjon fra leverandørene rundt sporbarhet og dokumentasjon. Åpenhetsloven har tredd i kraft, og selv om ikke alle er omfattet så jobbes det mye med aktsomhetsvurderinger også i selskaper som ikke treffes direkte av kravene i åpenhetsloven per i dag. Å stoppe å kjøpe solceller er ikke en god løsning sett i lys av den situasjonen vi er i. Vi trenger økt produksjon av ren, fornybar kraft også i Norge, og på kort sikt er det kun solenergi som kan hindre at vi står i en situasjon med kraftunderskudd i Sør-Norge i 2026.