RME forslag om deling av overskuddstrøm

Solenergiklyngens partnere har jobbet frem et høringsinnspill gjennom arbeidsgruppen for policy og forslag er forankret hos partnerne. Bakgrunnen er at reguleringsmyndigheten for Energi (RME) har fått i oppdrag fra Olje- og energidepartementet (OED) å utforme og sende forslag til regelverk for deling av fornybar kraftproduksjon på høring på vegne av OED. Skattedirektoratet (SKD) har fått et tilsvarende oppdrag fra Finansdepartementet. Frist for innspill var 30. september og vi håper at nye regler skjer fra 1.januar 2023.

 

Solenergiklyngen mener at høringsforslaget representerer et skritt i riktig retning av å bedre
ressursutnyttelsen som kan hentes ut ved å gi bygg og bebygde områder en mer aktiv rolle i
kraftsystemet, og vi ønsker initiativet velkommen. Vi mener imidlertid at høringsforslaget innebærer
en del begrensninger som hindrer full utnyttelse av effektiviseringspotensialet som ligger i å utnytte
lokale energiløsninger.

 

Oppsummert Solenergiklyngens hovedpunkter:

• Vi er enige i at det er et stort behov for en delingsløsning for solkraft.
• Vi er uenige i effektgrensen på 500 kW. Vi mener at en slik effektgrense bør være pragmatisk
slik at den begrenses til summen av overspenningsvernet til deltagerne i delingsordningen,
evt justert med en sammenlagringsfaktor.
• Vi er i mot en geografisk avgrensning til gårds og bruksnummer. Vi mener at denne er
frikoblet fra nettet, og at delingsordningen bør knyttes til nettstrukturen slik at alle som er
tilknyttet samme nettstasjon kan dele strøm. For næringslivskunder skal det samme gjelde
for høyspentradialer. En slik løsning vil være enklere for nettselskapene da målernumrene
på de nye AMS-målerne er knyttet til overliggende nettstasjon. Det gir også mest hensikt da
nettstasjonen er en begrensende faktor i nettet, uavhengig av gårds- og bruksnummer.
• Batterier skal omfattes av ordningen og fritt kunne deles.
• Kunnskapsgrunnlaget for omfordelingseffekten av nettkostnadene er for svakt og ikke
utredet i tilstrekkelig grad. Vi har flere praktiske eksempler på at solkraft bidrar til
besparelser i nettet ut over redusert nettap. Videre har man unnlatt å vurdere nedbygging
av natur for ny kraftproduksjon som alternativkostnad.
o Omfordelingseffekten av kostnader i kraftnettet er redusert med omleggingen til
effektbaserte tariffer for privatkunder.
o For næringslivskunder vil omfordelingseffekten av nettkostnader bli minimal da
denne i hovedsak er effektbasert
• For omfordelingseffekten av fiskale avgifter på kraft mener vi at Toll- og Avgiftsdirektoratet
bør se seg om etter andre modeller.
o Her minner vi også om at privatkunder betaler moms på installasjon av
kraftproduserende utstyr, mens dette er gjenstand for en motavregning for
bedriftskunder.
• For å stimulere utbygging av solkraft bør omsetning av solkraft lokalt være unntatt MVA i en
introduksjonsfase. Salg av solkraft via EL-nettet må selvsagt være MVA-pliktig.
• Omsetningsforbudet må oppheves på linje med vilkår for energigjenvinning og
mikrovannkraft.


Ordningen bør evalueres etter noe tid. En evaluering bør blant annet vurdere betydningen av RMEs
bekymringer: Omfordeling av kostnader mellom kundene (rettferdig fordeling mellom kundene), og
faktiske kostnader i nettet, men også hvordan ordningen fungerer for kunder og nettselskap.
Oppsummert støtter Solenergiklyngen at forslaget innføres fra 1.1.2023 med påviste
forbedringsmuligheter.

 

Vi følger opp med møter med blant annet OED og utvalgte politiske partier.

 

Les Solenergiklyngens høringsinnspill her

English EN Norsk bokmål NO